4 tips til osteelskeren

Ost på fat
Foto:Christoph Aigner-Skarbø gard

4 ting vi lurer på om ost

Spiser man skorpen på osten?

Ikke la deg skremme av utseendet: I utgangspunktet er alle osteskorper spiselige med mindre osten er dekket av et lag med voks. På noen oster er imidlertid skorpen så hard, at en bit i verstefall kan føre til et besøk hos tannlege. 

En kjøreregel er at hvis du er glad i ost med smak, skal du spise skorpen siden den inneholder mange, (ofte litt bitre), smaksstoffer.

 

  • Skorpen på myke oster som camembert, brie og andre hvitmuggoster, bør spises.
  • Det samme gjelder skorpen på chevré, også de som er dekket med aske. 
  • Når det gjelder skorpen på rødkittost, kan det variere. Noen har en sandaktig overflate det kan være greit å fjerne. 
  • Hvis blåmuggost har skorpe, er den bare å spise.
  • For faste og harde oster kan det være greit å skjære bort skorpen hvis den er for hard.
  • Det kan også være greit å fjerne skorper som i seg selv ikke ser appetittlige ut. 

 

Kort oppsummert:

  • Er skorpen myk og kremet, er det ingen grunn til å holde tilbake.
  • Er den hard som bein: Bit forsiktig.
  • Stor alltid på dine egne smaksløker! Det er ingen skorper det er farlig å spise. 

(Kilde: Osteperler og Ost og Ko

Skal ost tempereres?

 

Det er viktig for smak, aroma og konsistens at ostene tas ut fra kjøleskapet i riktig tid før de skal nytes. Kald ost smaker lite og bør tempereres før servering. Her er en oversikt over når de ulike ostetypene bør ut kjøkkenbenken. Vent imidlertid med å pakke de ut av ori ginalemballasjen til de skal anrettes. På den måten beholder de sin rett form og du unngår at de tørker ut.  Ønsker du å ha ostefatet stående klart en stund før servering, bør det dekkes til med plastfolie.

 

Temperering av de ulike ostene:

Hvit- og Blåmuggoster: Ca. 1 time før servering.
Faste oster: Ca. ½ time før.
Fersk oster: kort tid før.

(Kilde: Ostesnak.dk)

Hvordan oppbevarer man ost?

Ost bør oppbevares i kjøleskap. Husk at det er viktig den får «luft». Ost er en levende organisme som avgir damp. Pakkes den for godt inn i plast, hindres den i å puste. Faren er at det danner seg et blank belegg/en hvit hinne over osten som må skjæres bort før servering

 

Her er noen huskeregler:

Den beste måten å oppbevare en ost på, er i originalemballasjen. Hvis ikke det er mulig:

  • Pakk hvert ostestykke for seg før det legges i kjøleskapet.
  • Store oster bør deles i passende stykker og tas ut ved behov. Det øker holdbarheten.
  • Med mindre osten kan oppbevares i originalemballasjen: Pakk den i voks- eller matpapir og deretter i plast. På den måten får den tilført luft slik at den ikke blir klebrig.
  • Unngå å oppbevare ost sammen med sitrusfrukter eller andre varer med sterk lukt. 
  • Husk god hygiene i kjøleskapet.

 

Holdbarhet i kjøleskap:

Smak og karakter forsterkes jo lengre osten lagres. Jo nærmere den er «best før» datoen, jo mer smak har den. Mot slutten av holdbarhetstiden kan hvitmuggoster ofte lukte litt ammoniakk. Lukten pleier imidlertid å forsvinne ved temperering. Blir imidlertid ammoniakklukten svært sterk og konsistensen nærmest flytende, er osten overmoden. 

Holdbarhet i kjøleskap etter at osten er åpnet:

Hvor lenge osten holder seg i kjøleskapet, er avhengig av ostetypen. Faste oster kan oppbevares i 3-4 uker. Fløteost og myke oster som camembert, brie og muggoster holder seg i regelen 4-5 dager.

Kan man fryse ost?

Det er mulig å fryse ost, men det er sjeldent optimalt. Selv om smaken kan være like bra, vil konsistensen endre seg. Tommelfingerregelen er: Jo høyere fettinnhold en ost har, dess mer egnet er den til å fryses. 

 

Når du skal fryse ost:

  • Faste oster: Riv osten, putt den i fryseren i porsjonsposer og bruk den i varme retter som i supper og på pizzaen.
  • Både blå- og hvitmuggoster kan fryses men bør spises så snart de er tint. 
  • Kremoster mister en del av væsken under frysing. Det gir en kornete konsistens som gjør den best egnet i varme retter og sauser. 
  • Brunost er mindre egnet til å fryse siden det gir osten en kornete konsistens og bidrar til at noe av fettet utskilles. Opptint brunost kan eventuelt brukes som smaksforsterker i viltgryter og sauser. (Husk at den bør brukes raskt etter tining.)
  • Husk at alle nedfryste oster skal tines over lang tid i kjøleskap!

 

 

Stikkord til holdbarhet på ost i fryseren:

Jo høyere fettprosent den har, dess kortere holdbarhet har den i fryseren.

Er du i tvil om den fremdeles er spiselig? Smak. Hvis den ikke lenger smaker godt eller har en ubehagelig konsistens, er den ikke lenger noe å ta vare på.

Byline: Trude Henrichsen