Tyt Prosten – kremosten fra Hol Ysteri med en himmelsk historie
Tyt Prosten – kremosten fra Hol Ysteri med en himmelsk historie
Prosten er en modnet kremost laget på geitemelk fra Hol Ysteri i Hallingdal. Den er oppkalt etter bygdas prest, Sveinung Hansen, og har fått navnet sitt etter at presten ble prost. Dette er en norsk håndverksost med både sjel og smak – og en historie som viser kjærligheten til geit, håndverk og tradisjon.
Fra konditor til yster
Tim Reidar Stenberg er opprinnelig utdannet kokk og konditor, men tok over virksomheten etter sine foreldre i 2012. I dag driver han Hol Ysteri under navnet Prestholt Geitost sammen med samboeren Hirsti Kirista Stenberg Stenberg, og yster prisbelønnede oster på egen geitemelk. Familien har lange tradisjoner som geitebønder og ystere i Hallingdal. Tidligere var brunost laget av geitemyse og geitefløte ysteriets flaggskip, men Tim Reidar ønsket å eksperimentere med nye måter å bruke geitemelken på.
En kremost med prestekrage
Da den nyinnflyttede presten Sveinung Hansen fra nabogården kom innom ysteriet, lå ideen om en kremet dessertost allerede klar. – Jeg ville lage en sexy variant av franskmennenes Chèvre, forteller ysteribestyreren. – Konditoren i meg ønsket en variant som kunne passe like godt på et ostefat som til en forrett eller dessert. I motsetning til mange andre typer chèvre, ønsket jeg en porsjonsost med høyde og karakter. Resultatet ble en modnet kremost av geitemelk i sylinderform, pakket i poppeleske fra Frankrike. Papirformen minner om kragen på en prest, så det passet derfor godt å kalle osten opp etter Sveinung. – Selv om jeg ikke er noen typisk kirkegjenger, har vi utviklet et sterkt kameratskap, sier Tim Reidar. – Å ære ham på denne måten var ekstra hyggelig.
En sann oste-misjonær
– Jeg liker å kalle Sveinung en gourmetprest, fortsetter han. Han trekker paralleller til 1700-tallets «potetprester» som bidro til å spre poteten i Norge. – Prestene var tidlige formidlere av både kunnskap og matkultur, og Sveinung har gjort det samme for norsk ost, sier han. På sine reiser tok han med seg oster fra ysteriet og delte dem med folk. Han tok også med seg oster fra andre ysterier tilbake, slik at Tim Reidar fikk smake produkter han ellers ikke ville hatt tilgang til. Som potetprestene spredte poteten, har gourmetpresten bidratt til å spre kjærligheten for norsk ostemangfold.
Fra prest til prost
– Faktisk har vi stått sammen på høstmarkedet i Hol og delt ut smaksprøver på osten, forteller Tim Reidar entusiastisk. – Vi ble til og med midtsidepiker i lokalavisen! Da Sveinung ble prost i Hallingdal, måtte osten naturlig nok bytte navn fra Presten til Prosten. Et år senere ble han domprost i Tønsberg. Før han flyttet, fikk han et verdikort på livslangt gratis abonnement på Prosten som avskjedsgave. For å sikre videre kontakt, står det i kortet at osten må hentes personlig over en kaffe i ysteriet.
En ære å bli oppkalt
– Det er veldig stas og ærefullt å få en ost oppkalt etter seg. I tillegg er den svært god, sier Sveinung Hansen, som nå er domprost i Tønsberg domprosti. – Mange liker å servere Prosten lun, men jeg foretrekker den romtemperert med en god kjeks og litt syltetøy til. Da vi bodde i Hallingdal, presset vi 50–60 flasker eplemos hos Egge – det ble min favorittdrikke til. Jeg har smakt Prosten med whisky, surøl og hvitvin, men eplesider eller eplemost er favoritten. Jeg liker å kjøpe med ost som gave, og en gang kjøpte jeg et helt brett som jeg delte ut til prostekolleger. Det viktigste med ost er å dele, sier prosten som nå også vikarierer som biskop.
Så får vi se om den opprinnelige presteosten må bytte navn nok en gang…
Byline: Trude Henrichsen
English 
Norwegian