![\"Aalan](\"https:\/\/ostelandet.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Aalan-gardsbutikk-scaled.jpeg\" "\\"Aalan")
\n\t\t\t\t![\"Aalan](\"https:\/\/ostelandet.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Aalan-ostehylle-684x1024.jpeg\" "\\"Aalan")
\n\t\t\t\t![\"Aalan\"](\"https:\/\/ostelandet.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Aalan.jpg\" "\\"Alan\\"")
\n\t![\"Norske](\"https:\/\/ostelandet.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/vest-2-geit-1.jpg\" "\\"Norske")
\nNorske geiter har v\u00e6rt gjennom en unik reise det tok 15 \u00e5r \u00e5 fullf\u00f8re. Tove Aaland fra Aalan G\u00e5rd, forteller om den lange og arbeidsomme ferden.<\/p>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t
– Siden det var smittsomme infeksjoner i ulik grad og i ulike omr\u00e5der av landet, s\u00e5 hele geiten\u00e6ringen at det m\u00e5tte gj\u00f8res noe for \u00e5 bedre helsetilstanden til dyra, forklarer Tove \u00c5land. Sammen med ektemannen Knut er hun geitebonde p\u00e5 Aalan G\u00e5rd i Nordland. – For \u00e5 f\u00e5 bukt p\u00e5 situasjonen ble det gjennomf\u00f8rt et massivt smittesaneringsprosjekt, kalt \u00abFriskere geiter\u00bb. M\u00e5let var \u00e5 fors\u00f8ke og utrydde sykdommer. I l\u00f8pet av et \u00e5rs tid skulle hele buskapen byttes ut.<\/p>\n
– Svakheten med prosjektet var at dette i f\u00f8rste omgang var basert p\u00e5 frivillighet. Risikoen for \u00e5 bli smittet av andre budskaper som gikk i samme beiteomr\u00e5de, var derfor stor. Dette opplevde vi og m\u00e5tte derfor gjennom samme tunge runden med d\u00f8gnvakt ved kjeeing og nedslakting av dyr.<\/p>\n
En annen utfordring ved saneringsprosjektet, var at med ny besetning hadde de unge verken gamle geiter \u00e5 l\u00e6re av eller g\u00e5 med. De visste ikke hvordan de skulle oppf\u00f8re seg og ville aller helst bare v\u00e6re i fj\u00f8set. Synet av en fugl var nok til \u00e5 gj\u00f8re dem redde.<\/p>\n
– Den store gevinsten var derimot at vi p\u00e5 sikt merket at geitene fikk en bedre allmenn helsetilstand. De har ikke lenger s\u00e5 mange leddproblemer og ogs\u00e5 melkeprosenten og kvaliteten p\u00e5 melken har blitt bedre.<\/p>\n
Saneringsprosjektet har v\u00e6rt vellykket, men det har v\u00e6rt et stort arbeid for norske geiteb\u00f8nder, understreker hun.<\/p>\n
Ragnhild Aab\u00f8e Inglingstad er spesialr\u00e5dgiver p\u00e5 Geit i Tine og har fulgte saneringsprosessen n\u00f8ye.<\/p>\n
– Prosjekt Friskere geiter<\/em> har skapt oppmerksomhet langt utover landets grenser, forteller hun. – At norske geiteb\u00f8nder har tatt denne felles dugnadsjobben for \u00e5 f\u00e5 sykdomsfrie dyr, er helt unikt i verdens sammenheng.<\/p>\n Da prosjektet startet i 2001, viste det seg at geiter i n\u00e6rmere 90 prosent av melkegeitbesetningene led av sykdommer som byllesyke, paratuberkulose og CAE (caprin artritt encephalitt). Dette er tre smittsomme, kroniske sykdommer som alle virker negativt inn p\u00e5 dyras velferd og produksjonsevne.<\/p>\n Geiteb\u00f8ndene fikk \u00f8konomisk st\u00f8tte til \u00e5 gjennomf\u00f8re smittesaneringen, og fra 2011 fikk b\u00f8ndene trekk i melkeprisen hvis de ikke hadde sanert. Krav om sanering ble deretter innf\u00f8rt for \u00e5 kunne levere melk til TINE.<\/p>\n\t\t\t\t Saneringsprosjektet varte fra 2001 til 2014 og ble ledet av TINE med midler fra jordbruksoppgj\u00f8ret og p\u00e5 initiativ av Helsetjenesten for geit. – Kort forklart har saneringen gitt friskere dyr med st\u00f8rre evne til \u00e5 ta opp f\u00f2r. Dermed produserer de ogs\u00e5 mer melk, forklarer Inglingstad. – Geitene har ikke lenger noen sykdommer kroppen m\u00e5 kjempe med. Det som er litt trist p\u00e5 veien, er at det blir f\u00e6rre og f\u00e6rre geiteb\u00f8nder. Produksjonen av melk etter tiltaket, er totalt sett den samme siden de friske geitene melker mer. Av rundt 700 produsenter ved tusen\u00e5rsskiftet er derimot kun 250 igjen.<\/p>\n Forskning som ble gjort tidlig p\u00e5 2000-tallet viste at mer enn 70% av geitene var b\u00e6rere av en d\u00e5rlig genvariant, – noe som ga en pekepinn p\u00e5 hvorfor melken kunne smake stramt og harskt. Melka fra disse geitene manglet et protein som gjorde det vanskelig \u00e5 skille myse fra ostemassen og gav store utfordringer ved produksjon av ost. Folk generelt hadde d\u00e5rlige minner fra geitemelk, og det trengtes en avlsstrategi for \u00e5 f\u00e5 fjernet d\u00e5rlige gener. Fra 2006 ble avlsbukkene gentestet, og i dag er denne d\u00e5rlige genvarianten s\u00e5 godt som utryddet. Geitemelka har n\u00e5 en mild og god smak, og har egenskaper som gj\u00f8r den meget godt egnet til produksjon av ost, forteller Inglingstad.<\/p>\n\t Byline: Trude Henrichsen<\/p>\n Norwegian goats have been through a unique journey that took 15 years to complete. Tove Aaland from Aalan![\"ragnhild_2018](\"https:\/\/ostelandet.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/ragnhild_2018-1-768x1024.jpg\" "\\"ragnhild_2018")
\n\n\t\tF\u00e6rre geiteb\u00f8nder\n\t<\/h2>\n\t
\n\t\tNy avlsstrategi for bedre melkekvalitet\n\t<\/h2>\n\t
\n\t\tOst p\u00e5 geitemelk:\n\t<\/h2>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\nG\u00e5rd, tells of the long and laborious journey.<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":12050,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[563],"tags":[294],"produsent-ostetype":[],"produsentfylke":[],"class_list":["post-7724","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-osteprat","tag-geit"],"acf":[],"yoast_head":"\n