Ridder Pascale Baudonnel
Ridder Pascale Baudonnel
Hun blir kalt alle landets håndverksysteres mor, ystedronningen og selve drivkraften bak norsktradisjonell gårdsysting. Yster, lærer og bonde Pascale Baudonnel er nå utnevnt til ridder av den franske ordenen for landbruk. Her er litt om hennes historie.
Hun kommer fra de franske fjellene og vokste opp i et stort kollektiv sammen med mor og far i en søskenflokk på fem.
-Vi bodde i et felleskap, Arken, med 150 mennesker, forteller hun. – Det var et Gandhi -inspirert kollektiv med en ikke voldelig livsfilosofi. Vi var vegetarianere og holdt dyr for egg, melk og ost. Det ble melket for hånd og bakt ukentlig brød på eget korn. Vi var så godt som selvberget, brukte plantemedisinske legemidler, vevde og sydde våre egne klær og var opptatt av en helhetlig livsstil.
Målet var å tjene til livets opphold med egen svette og ikke andres.
Gode minner
- Jeg hadde en fantastisk barndom, fortsetter hun. - Rommet mitt lå over ysteriet så jeg hørte separatoren plinge hver morgen. Det var alltid noen å være sammen med og noe å drive med. Jeg var i tillegg en ivrig hestejente og brukte mye tid sammen med dyrene.
Det var en trygg og god oppvekst med store fellesmåltider og mye sang.
Etter videregående på internatskole, våknet likevel utferdstrangen.
Arken hadde en norsk venninne, en finere frue fra Bergen, som ble omvendt til et enkelt liv i Eksingedalen under krigen. Bekjentskapet til henne, ble inngangen til Norge.
Et skjebnesvangert vennskap
- Jeg fikk en bok av fru Irgens om Kon Tiki-ekspedisjonen som 14 åring, forteller hun. – Da jeg var ferdig med videregående, bestemte jeg meg for å søke meg til Norge og Folkehøyskolen i Rauland. Her tok jeg håndverkslinjen med hovedvekt på veving.
Interessen for økologi og selvberging passet godt med fagene på friluftlivslinjen, - dermed ble det et nytt år på Fosen Folkehøgskole.
Her ble hun kjent med Anna Karine Marstein og Gunnhild Strand Borlaug. De tre trivdes godt i lag og endte etter hvert alle opp med hver sin familie i Undredal.
Mange likhetstegn
- Gjennom årene har det vært mange som har spurt hvordan det var å bosette seg i en veiløs, trang dal på Vestlandet for meg som kom fra Frankrike. De fleste tenker Paris, men faktum er at livet i Undredal minnet meg mye om barndommen. Nærheten til naturen, tempoet, dyra, folket. Jeg kom fra en liten fjellandsby langt fra tettsteder. Det var mange likhetstegn og jeg kjente meg fort som hjemme i livsstilen.
Et sterkt trekløver
Etterhvert som både Gunhild, Anna Karine og Pascale etablerte seg med hver sin geitebonde, slo de tre parene seg sammen om etableringen av Undredal Stølsysteri. Dette var en forlengelse av Underdal Fellesstøl som var bygget i 1982. Her var det ystet brun og hvit geitost i ubrutt tradisjon siden tidenes morgen.
- At bygda først fikk fast veiforbindelse i 1988 gjorde at ystetradisjonene hadde fått gå upåvirket i arv, forteller hun.
Den lange kampen
At det var blitt ystet på rå melk i generasjoner, var ikke et argument for Mattilsynet da de la ned påbud om å stopp osteproduksjon på rå melk. Nå som bygda hadde fått sin veiforbindelse og melkebilen kunne kjøres helt fram, måtte heretter melken pasteuriseres i henhold til norsk lov om hygiene.
Dermed startet en årelang krig med norske myndigheter om å få lov til å fortsette ystetradisjonen som ble drevet i Undredal og som hun kjente så godt fra sitt eget hjemland.
Den franske ostekulturen betyr ikke fransk ost i Norge for meg, men kulturen om å ta vare på egne ostetradisjoner.
En uaktuell beslutning
Det tok mer enn 13 år på barrikadene før kampen om å yste på råmelk ble vunnet.
En kamp som blant annet innebar at hun tok med seg barna og dro til hjemlandet for å sikre seg nok teoretisk kunnskap til å møte mattilsynet. Her utdannet hun seg til ysteteknolog med mål og bygge bru mellom budeiene og moderne tid.
-En upasteurisert ost er et bilde av økosystemet den kommer fra. Hele livet har jeg spilt på lag med naturen. Min drivkraft er en sterk rettferdighetssans. Jeg synes det var horribelt at budeiene som gjennom en 26 generasjons gammel tradisjon ved å yste på råmelk - nå skulle underkjennes på denne måten.
- Å skulle bryte en uavbrutt kjede med en ystetradisjon det ikke fantes maken til i hele landet, var for oss uaktuelt, forsikrer hun.
Fransk jordbruksorden
I 2003 ble det endelig innviet full autorisasjon til å yste upasteurisert i Undredal.
Pascale Marie – Pierre Cécile Baudonnel har siden høstet mange priser for sitt engasjement og Underdals produkter. Hun er også initiativtaker til Norsk Gardost som ble etablert i 1997 med mål å organisere småskalaprodusenter innen melkeforedling i Norge.
For sin. Mangeårige innsats for å fremme kunnskap og tradisjon om ysting i Norge, blir hun nå tildelt den ærefulle utmerkelsen ridder av den franske fortjenstordenen for landbruket (Ordre national du Mérite Agricole).
I begrunnelsen heter det forøvrig:
Med sin etablerte status som ystelærer og bonde har hun viet sitt liv til å etablere den franske ostekulturen i Norge og er en fanebærer for en gryende fransk-norsk matkultur. Hun har i sin karriere mottatt flere utmerkelser, deriblant Seterprisen i 2005, Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris i 2006, Bygdeutviklingsprisen i 2007 for Sogn og Fjordane og Økopris Vestlandet 2010.
Vi gratulerer!!
Byline: Trude Henrichsen
English 
Norwegian