Anya Seeberg Liaaen

Rundt 230 internasjonale- og nasjonale dommere skal bedømme mer enn 3000 oster fra hele verden. Vi har tatt en rask prat med noen av de norske dommerne. Møt Anya Seeberg Liaaen, grunnlegger og sjefredaktør for det nordiske matmagasinet NORD (nordmat.no). Her leder hun et fantastisk team av frilansjournalister og -fotografer, og lever for å formidle smaken og opplevelsen av det nordiske kjøkken. Anya mener at det vi spiser og drikker, avslører og beskriver oss, og reiser mye rundt for å smake, lære og utforske. Hun er dommer i mat- og drikkekonkurranser, og ofte å se og høre i tv og radio – om viktigheten av kvalitet og opprinnelse. Matredaktøren fikk utmerkelsen «Årets matformidler» med NORD i 2008, og vant den norske nominasjonen «Nordisk matformidler» under Embla Food Awards 2017-2019. Hun jobber for å finne vår nordiske matidentitet gjennom å se tilbake til tradisjonene, og forover til den tiden vi lever i – med fokus på grønne verdier. . Hvordan er det å skulle være dommer i Oste-VM, en av de viktigste konkurranser for ost i verden?
– Det er kjempestort! Jeg er beæret og svært stolt over å bli spurt, og gleder meg til å få være med som en del av dette fantastiske mesterskapet. Jeg har vært ostedommer i NM tidligere, og vet at dette blir intens jobbing og veldig lærerikt. Det er en stor verden av profesjonelle ganer og neser der ute, og jeg ser frem til å møte (igjen) mange spennende mat-mennesker.

– Hva kan være verdien av at Oste-VM arrangeres i Norge?
– Norge et av verdens vakreste land, og verdenspressen kommer til å overgå hverandre i å vise fantastiske bilder i jakten på de beste historiene. Vi er relativt unge som ostenasjon, men de siste årene har det blitt produsert helt utrolige norske kvalitetsoster. Gullmedaljen til Kraftkar i 2016 samt en hel ryggsekk full av medaljer til andre norske topp-oster, viste verden hva Norge kan by på, både som osteprodusent og generelt turistmål. Jeg håper og tror også at konkurransen kan bidra til at nordmenn flest kjenner stoltheten, blir nysgjerrige, og kjøper enda flere norske oster.

– Hvordan kan vi inspireres til å smake nye norske oster?
– I Norge er vi svært opptatt av trender, og jeg tror pressedekningen av VM på hjemmebane kan gi god drahjelp. Det viktigste er likevel at folk får smake og se. Smaksprøver i butikkene, matmarkeder, og restauranter – fulgt av god annonsering, slik at forbrukerne får se de forskjellige merkevarene oftere enn bare i matbutikken. Mange hoteller og restauranter er blitt flinke til å ha norske oster på trallene sine, og serverer dem med en liten historie. Generell tydeliggjøring og gode historier er veien – så folk selv kan servere ost med stolthet og litt ekstra kunnskap.

– Hva er ditt beste osteminne?
– Jeg velger mye heller ost enn dessert når jeg er på restaurant, og har mange deilige minner: Det første er min Mami sin ostefondue under barneårene i Sveits. Hun smurte inn gryta med et halvt hvitløksfedd, og smeltet rester av Gruyère, Appenzeller og Emmenthal i hvitvin. Litt salt og muskatnøtt og en klunk av «onkel Christoph» sin hjemmebrente Kirsch, – rørt ut i litt potetmel, og vi var klare til å samle oss rundt de herlige smakene med biter av daggammelt surdeigsbrød på lange gafler.
Det andre minnet mitt er nytelsen av en svært moden Brillat Savarin i Paris for kanskje 30 år siden, og tilsvarende lykkefølelse første gang jeg fikk smake en nesten flytende Munkeby her hjemme i Norge. Kraftkar får jeg aldri nok av – særlig når det nærmer seg jul, med pepperkaker og portvin …

– Hva er ditt beste serveringstips til ost?
– Ta den ut av kjøleskapet i god tid før servering, og gå svært gjerne for veldig modne varianter. Når du tror du ikke kan spise dem lenger på grunn av «best før»-datoen, smaker de som regel aller best. Mange matbutikker har en egen disk for varer som går ut samme dag – her finner jeg godsaker til en veldig rimelig pris. Senest en Brillat Savarin som jeg fant på Meny i forrige uke. Den gikk nesten ut av butikken av seg selv – og smakte helt fantastisk.