Brunost

Brunost lages av innkokt, karamellisert myse som gir en karakteristisk gyllenbrun farge og søt smak. Mysen er resten som blir igjen, etter en har laget hvitost av melka. Brunosten er teknisk sett derfor ingen ost, men en mysost.

Brunostens historie går veldig langt tilbake, men det var en nyvinning fra budeia Anne Hov som gjorde brunosten til mer enn hverdagsmat for gårdsfolket. At hun tilsette fløte til mysen på 1860-tallet ble starten på Gudbrandsdalsosten - en av Norges største ostesuksesser. For dette fikk hun Kongens fortjenestemedalje i 1933, i en alder av 87 år.

I dag har vi et stort mangfold av brunoster som varierer etter hvilken myse som er brukt, hvordan de kokes og hvorvidt det er tilsatt melk, fløte eller andre ingredienser. Ekte geitost, slik som Brun Geitost fra Prestholt og Helfeit brun geitost fra Stordalen Gardsbruk, inneholder kun myse og fløte fra geitemelk. Slike oster har gjerne en skarpere smak som faller i god jord hos mange. Andre foretrekker fløtemysost laget av kumyse og -fløte, som har en mildere smak og smidig konsistens. Gudbrandsdalsosten blander det beste av to verdener, og bruker dermed mysen fra både ku og geit!

Enkelte av de mørkebrune, ekstra søte og smaksrike brunostene minner om fudge og er en dessert i seg selv. En brunost helt utenom det vanlige er for eksempel Huldreost fra Avdem Gardsysteri, laget av kumyse og tilsatt fløte, einebær, kvann og norsk akevitt. Den serveres rett som det er på Noma, en av verdens beste restauranter.